Den fascinerende skihoppingen

Det er lett å se på skihopping og tenke at det er en farlig idrett, samtidig som den virker utrolig lite komplisert. Skihopping er imidlertid hverken spesielt farlig, og er heller ikke så enkel som mange tror. Selv om utøverne skal ganske mange meter opp i luften, er det sjelden alvorlige ulykker inntreffer. Dødsulykker og alvorlig skader har riktignok forekommet, men det er tross alt ikke unikt for skihoppingen. Til syvende og sist ser nok skihopping farligere ut enn det egentlig er.

Med tiden har sporten også blitt mer innviklet enn den en gang var. Tidligere var det bare to faktorer som avgjorde poengsummen: stil og lengde. Nå er vinden og bommen utøveren starter fra med på å gi eller trekke fra poeng. I tillegg er forberedelsene utøverne gjør i forkant av hoppene også noe omfattende. Det kan ta tid å bli klar til å utføre et godt skihopp.

Hvordan hoppere forbereder seg

Det er vanlig at hopperne ankommer hoppbakken rundt tre kvarter før en prøveomgang, i form av et treningshopp, starter. Profesjonelle skihoppere har som regel sine faste ritualer de gjør innen et renn starter, som imitasjons-hopping. Dette går ut på å imitere satsbevegelsen, ved å gjøre hopp uten ski på bar mark hvor en mottaker tar imot.

Oppe i tårnene plasseres skiene i kulden utenfor rommene hopperne venter i. Dermed unngås kondens. Det stilles krav til minimumstemperatur, snacks og drikke i venterommene, ettersom det kan bli en del venting. Mellom venterom og tilløp er det trappetrinn. Det er vanlig utøvere forbereder seg ved å klappe seg på lår, mens andre fokuserer på det mentale og prøver å finne roen. De siste de gjør før de skal hoppe, er å se til utstyret. Det er vel knapt nødvendig å understreke viktigheten av at bindingene sitter godt før et hopp skal gjennomføres.